Mitt kunstneriske virke, og min eksistens, handler om bevisstgjøring, forståelse, erkjennelse, å se og å sette lys på. Det som allerede er belyst er uinteressant i denne sammenheng, om ikke man da belyser det fra en annen vinkel og dermed kommer til i ukjente kroker og kriker. Det er i mørket saker må belyses for at de skal ses, det ubevisste må komme opp til overflaten for å komme til bevissthet, forstås, bearbeides og behandles, og bli en del av meg, en erkjennelse slik at jeg kan bli et helere menneske, en bedre person, en spesifikk person – meg; med de gaver og de utfordringer jeg har å gi menneskene i min omkrets, med de behov jeg har for på lik linje å ta del i deres eksistensielle erfaringer.
Prosessen er som å fiske etter sannheter i sjelens uendelig dype sjø, gjennom sterke følelsestrømmer, kraftige tankevinder og høye stemningsbølger i den nattemørke sjels iskalde og uberegnelige kaos med håp og tro på at man kommer frem til en hvileplass, en erkjennelsens oase på en periodisk øy av suksess badet i lys og varme fra bevissthetssolen som tilbyr både en sviende smertebrann og en varm betryggende fortrolighet med virkeligheten. Når man kjenner vannet man ferdes i er det ikke lenger like skremmende, man kan studere de historiske sjele-fiskene man ønsker mer inngående, nå sine mål ved å bruke kunnskapen man har tilegnet seg fra tidligere eventyr, mette sin hunger etter forståelse. Men sulten etter det ennå ikke erkjente er fortsatt der, og etter en stund hvile på denne behagelige, men øde øy vil man videre. Det er alltid mer mørke der ute som kan belyses, alltid et nytt hav å dykke ned i, en ny hule å krype inn i, en ny sten som kan vendes.
Sonja Bunes, 22.08.08
